Välkommen, Tone ”Törnrosens nyckel” Almhjell!

tone

Nu välkomnar vi Tone Almhjell till Bonnier Carlsens blogg! Tone är norskan som fick sitt debutmanus antaget av det anrika amerikanska förlaget Penguin – läs mer i pressmeddelandet här. Boken Törnrosens nyckel har nyss utkommit både i USA och i Sverige, och fått strålande recensioner i t ex New York Journal of Books:
http://www.nyjournalofbooks.com/review/twistrose-key och blivit utvald till en av de bästa böckerna under 2013:  http://www.gransnet.com/life-and-style/books/best-childrens-books-2013

I dag ligger det frost over Oslo, og novembergull farger greinene. Det er så vakkert! Men like fint er det ikke for den som ikke har noe sted å varme hendene – eller potene.

Boken min, Törnrosens Nyckel, handler om en hemmelig verden befolket av alle dyr som noensinne har elsket et barn. Noen av disse karakterene, disse Älsklingsdjurene, er inspirert av små venner jeg selv har hatt. Sorken Rufus som er en slektning av min kjære ørkenrotte, Gwen. Den tjukke hamsteren som er så glad i vafler. Den snille kaninen Sofie som er så glad i sin menneskejente. Til og med skurken Figenskar, en hevngjerrig katt med mye raseri i hjertet.

En lillejulaften morgen for ni år siden gikk mannen min en tur i hagen. Været var kaldt og gresset var dekket av rim. Nede ved stranden, halvveis skjult under en gammel robåt, fikk han se noe merkelig. En svart, uformelig bylt som buktet og vred på seg, som om den forsøkte å forsvinne inn i seg selv. Mannen min stoppet og forsøkte å forstå hva det var for et besynderlig dyr. En mink, kanskje? En grevling?

Men plutselig løste bylten seg opp i tre små svarte kattunger, så nye at de knapt hadde åpnet øynene. En av dem, den største, tok noen modige skritt frem og freste mot denne ukjente trusselen. Men de andre to løp straks bort og klatret opp i Peters fang og gjemte seg inne i den varme jakken. Da den tredje skjønte at de skulle få hjelp, kom hun også styrtende.

De tre kattungene feiret en koselig, varm og trygg jul inne på min svigermors bad. De fikk alle tre komme til nye hjem, og moren min adopterte en av dem. Puskas vokste seg til en stolt, svart katt som elsket menneskene sine. Men litt redd for fremmede var han alltid, og det skjønner jeg godt. For noen hadde satt ham og søstrene ut for å fryse i hjel en lillejulaften morgen.

Tenk at noen mennesker er så slemme. Tenk om kattungene ikke hadde blitt reddet den dagen. Det er jo nok til å gjøre enhver mørk i hjertet.

Av alle mine karakterer er det nok Figenskar jeg har aller mest til å gi en klem.

Detta inlägg publicerades i Bokförlag. Bokmärk permalänken.