Tone Almhjell om sin amerikanska bokturné

tone

Tone Almhjell är norskan som fick sitt debutmanus antaget av det anrika amerikanska förlaget Penguin – läs mer i pressmeddelandet här. Boken Törnrosens nyckel har nyss utkommit både i USA och i Sverige, och fått strålande recensioner i t ex New York Journal of Books: http://www.nyjournalofbooks.com/review/twistrose-key och blivit utvald till en av de bästa böckerna under 2013:  http://www.gransnet.com/life-and-style/books/best-childrens-books-2013

Det var grytidlig på morgenen den 18. oktober, og jeg skyndte meg ut fra leiegården min med diger koffert på slep. Rett ved porten ventet det en stor, svart bil med sjåfør. Den ventet da vel aldri på meg?

Jo, det gjorde den visst. Ikke akkurat dagligkost for en helt vanlig småbarnsforelder fra Norge! (Egentlig, tenkte mitt praktiske mammasinn, tar det like kort tid å ta flytoget.) Men jeg satte meg inn, og det ble begynnelsen på en tur jeg fortsatt knapt kan tro jeg har vært med på. Jeg skulle på bokturné.

I ti dager reiste jeg rundt i USA, fra by til by og kyst til kyst for å fortelle om Törnrosens Nyckel, eller The Twistrose Key, som den heter på engelsk.  flotte biler og hoteller til tross, i grunnen ble det en nær og varm opplevelse, for overalt møtte jeg bare andre mennesker som er glad i bøker og som brenner for barnelitteratur.

Hver kveld spiste jeg middag med bokhandlere, bibliotekarer og lærere, i New York, Minneapolis, Seattle, San Diego og Los Angeles. Jeg signerte også bøker for mange fantastiske bokhandler.

En av dem, Wild Rumpus i Minneapolis, hadde barn og dyr som tema. Der bodde det katter, rotter, en tarantell og mange andre dyr i butikken. En høne ved navn Carl Sagan vandret mellom bokhyllene og hilste på ungene, og jeg fikk en kos av en trivelig ilder!

Det beste av alt var likevel skolebesøkene. Jeg møtte hundrevis av elever i alderen ni til tolv år. Mange av dem hadde allerede begynt å lese historien min. Alle ville snakke om sine egne dyr, og hvor i Sylveros de ville ha bodd, og hvilket yrke de ville ha hatt. Det var så utrolig morsomt.

En gutt på ni år lurte på hvorfor det ikke fantes noen krypdyr i Sylver. Jeg svarte at øgler, firfisler og slanger ikke ville trives i vinterriket Sylver, så de holder til lenger sør i Tornerikene, på sydspissen av kontinentet.

«Da så,» sa han. «Jo, men da synes jeg du skal legge neste historie dit. Og så burde du kalle opp hovedpersonen etter min firfisle. Han heter Ninja One.»

Jeg lovet selvsagt å tenke på saken. Men om det blir noen Ninja One eller ei – jeg har ikke besøkt Tornerikene for siste gang, det er sikkert.

Detta inlägg publicerades i Bokförlag. Bokmärk permalänken.